Å tørre å snakke om feilgrep viser en profesjonell selvinnsikt som er helt avgjørende for videre utvikling.
Ydmykhet
Vis at du har selvinnsikt nok til å erkjenne når egne ferdigheter eller metoder ikke strakk til i en gitt situasjon.
Læringskurve
Det viktigste er ikke selve nederlaget, men hvilke konkrete lærdommer du trakk og hvordan du har endret din praksis etterpå.
Ansvarstagelse
Unngå å skylde på omstendigheter eller kolleger. Ta eierskap til din del av resultatet for å vise profesjonell integritet.
Når du svarer på dette, bør du velge en situasjon som ligger litt tilbake i tid. Det gjør det lettere å vise perspektiv og dokumentere hvordan du har vokst siden den gang. Fokusér 20 % på hva som gikk galt, og 80 % på hva du lærte.
Intervjueren ser etter «growth mindset». Folk som nekter for at de har feilet, blir ofte sett på som risikable ansatte fordi de ikke lærer av sine feil. Ved å dele en utfordring du ikke taklet, beviser du at du er reflektert, ærlig og i stand til å justere kursen når det trengs.
Tillegg: Slik snur du et nederlag til en styrke
Bruk historien til å vise at du har blitt en bedre ressurs:
- Vær spesifikk: Beskriv en situasjon der målet ikke ble nådd eller kvaliteten ikke holdt mål.
- Hva lærte du? Var det behov for bedre planlegging? Mer kommunikasjon? At du burde bedt om hjelp tidligere?
- Endringen: Nevn et eksempel på en lignende situasjon senere hvor du lyktes fordi du brukte det du lærte av feilen.
Et godt svar-eksempel: «Tidlig i karrieren tok jeg på meg et prosjektlederansvar for en leveranse med altfor optimistiske tidsfrister. Jeg ønsket å bevise at jeg var effektiv og sa ikke fra når jeg så at vi kom bakpå. Resultatet var at vi leverte for sent og med for dårlig kvalitet. Det lærte meg verdien av ekstrem åpenhet og forventningsavklaring tidlig i prosessen. Siden den gang har jeg alltid vært nøye med å flagge utfordringer med en gang de oppstår, noe som har gjort meg til en langt tryggere prosjektleder.»
